i farta

Ja, internettoen på skolen kommer og går som vanlig, og i det siste har den rett og slett vært fraværende. Men nå er den oppe og går igjen ihvertfall.

I går morges våknet jeg til at snøfnugg falt ned fra himmelen. Jeg ble overlykkelig (entusiastisk som jeg er) så jeg løp rundt i korridoren og banket på alle dørene og ropte og skrek at det var snø! Men innen jeg hadde kommet til den siste døren hadde det sluttet å snø :( Men dagen ble ikke dårlig av den grunn. Vi dro til turnhallen og hadde turn sammen med snowboard, og da vi kom ut lå det til og med en del snø på bakken!

Marthe og jeg fant ut at jeg skulle lære meg å råne litt. Så vi skulle ha brekksladdkurs (i kontrollerte omgivelser selvfølgelig). Vi kjørte rundt og lette etter en stoooor parkeringsplass ettersom jeg ikke vil ha noen bulker i bilen min. Men til vår store skuffelse, og med tanke på alle rånerne som finnes i denne byen fant vi ikke en eneste parkeringsplass. Det som i steden skjedde var at vi kjørte rundt. Så kom vi til en rett slette som i enden svingte til venstre. I det jeg skal til og vri om rattet og svinge ser jeg at bilen i motsatt kjørefelt glipper i svingen og er på vei rett mot meg og den hvite bilen min! Jeg peiser inn bremsen men sklir da like mye som hun damen som kom i mot. Det hele ender med at hun kjører rett inn i siden på bilen min, og jeg sitter nå med en stygg bulk på venstre side, og masse forsikringsSTRESS. Men alle vi tre som satt i bilen er i hvertfall like hele, og damen var veldig hyggelig og medgjørlig, så skademeldingen gikk greit. Det er ihvertfall ikke jeg som skal betale noe.

På lørdag var 50 stk fra skolen med på Røde kors sitt rollespill "På flukt". Vi ble i forkant delt inn i tre forskjellige familier med mann, to koner og barna deres. Familiene var fra Somalia og var medlemmer av ulike klaner og hadde ulike bakgrunner. Min familie:

Familienavn: Burundi
Klan: Dir
Kommer fra: Bulhar i Somalia

Far: Kabul Burundi (Richard)
Kone 1: Layla Burundi (Astrid)
Datter: Nhama Burundi(Ane)
Datter: Aby Burundi (Hanna)
Sønn: Elmi Burundi (Silje)
Kone 2: Simka Burundi (Ingvild)
Datter: Hamlia Burundi (Arlene)
Sønn: Quaali Burundi (Meg)

Familien min måtte rømme fra Somalia fordi en i vår familie drepte en fra en annen klan. Vi måtte da først gå i en hel evighet rundt i ring før vi kom til hovedstaden i Somalia Modagishu. Der måtte vi ordne 12 papirer for å få tillatelse til å reise ut fra landet. Vi måtte igjennom alle type sjekker, og skrev vi en feil på skjemaet, eller skrev noe som var galt så rev de det i to. Det var helt umulig å få alle disse papirene, i tillegg til at alle passene våre ble stemplet "bullshit". Når vi da skulle rømme landet kom vi til en grense. Der stod vi i litt over en time, og militæret der tvang oss til å hoppe opp og ned med sekkene over hodet, ta haugevis med pushups og situps, så måtte vi stå i planke og holde sekkene våre rett ut med strak arm. Rulle rundt i gjørma og bli skjelt ut etter noter. Det var mildt sagt HELT jævlig. Nevnte jeg at det blåste sidelengs, baklengs OG forlengs i tillegg til at det høljet ned med regn.
Da vi var ferdige på grensen ble vi møtt av røde kors som gav oss ly over hodet for "natten" (to timer). Der fikk vi medisiner (tran og knott) og en halv kopp ris til mat hver. Dette var alt vi fikk å spise på 25 timer. Ja, videre bare gikk vi rundt og ble jaget av militærfolk overalt. Helt utslitt, kald OG varm og sultne.

Men til tross for en natt med helvette så var det utrolig interresant. Det er litt rart og tenke på at de militærene vi møtte på grensen var drit skumle og de hadde ikke gevær en gang. I virkeligheten blir jo folk pint og torturert.

Annet vi har gjort kan dere vel egentlig se på bilder. Jeg tror jeg har skrevet nok for i dag :)